Tirsdag kveld bestemte vi oss: vi ville kjøpe ny bil, i den litt løst definerte prisklassen 30000-375000. Vi ønsket oss god plass. Onsdag morgen fant Leikny en annonse i BT, samme ettermiddag prøvekjørte vi, og torsdag kl 17 fant overdragelsen sted. Det ble i nedre ende av prisområdet vi hadde sett oss ut: 30000. (Klikk på et bilde for full størrelse!)
Toyota Hiace modell 1990, lang og høy med dieselmotor, kilometerstand 248500, godkjent september 06, registerreim skiftet på 210000. Den har fem dører, ståhøyde innvendig, og takluke. Malt i HSDs farger og mønster, og står godt til Askøybussene. En og annen bussjåfør vil nok hilse kollegialt, før han eventuelt oppdager at Tide-logoen mangler.
Bilen var opprinnelig en buss brukt på sykehjemmet Frieda Fasmers Minne, og var da registrert for 11 personer, inklusive en rullestol. Rullestolheisen og halvparten av setene ble skrudd løs av forrige eier, forøvrig en veteranbilentusiast. Nå er bilen registrert som personbil for fører og åtte passasjerer. Vi ønsker å montere to, tre eller fire av de løse setene bak i bilen, i tillegg til de fem som allerede er på plass. På bildet ser du fire av de løse setene; de tre i forgrunnen sitter fast. Legg også merke til brisken til høyre på bildet, den kan slås ned og tjene til seng i et knipetak.
Kaffekoppen fulgte ikke med.. Salgsmelding sendt inn, forsikring ordnet, Autopassbrikke montert, veiavgift betalt, diesel fylt, familie, venner og bekjente varslet. Ramo: "velli bra den bil!"
Endel saker fra fars leilighet skulle fraktes vestover. Leikny stuer:
Kjekt med høy bil. Legg merke til hagestolene på toppen! 
På hjemveien fikk vi et ufrivillig ekstraopphold i Oslo mens bilen fikk sjekket radiatoranlegget på Toyotaverkstedet på Skøyen. Blant annet gikk vi i Slottsparken en vakker tirsdag i den stille uke.
Andefar passer på at andemor ikke går seg bort. (Leiknys forslag til billedtekst: Andefar dilter etter andemor.)
Til slutt kom vi oss over fjellet og hjem igjen. Dette var onsdag ettermiddag. Det blåste endel, og på Hardangervidda kjørte 180 biler seg fast i uværet og måtte innkvarteres på Halne (folkene, ikke bilene). Men vi kjørte Hol-Aurland som gikk helt uten vanskeligheter.
